Lucia Chacon. Intervju

Lucia Chacon er fra Almuñécar og studerte oversettelse og tolking ved Universitetet i Granada. På nittitallet flyttet han til Madrid og for litt over ti år siden ønsket han å konvertere sitt hobby for sying i sin livsstil ved å åpne en blogg og en veiledningskanal på YouTube. I fjor ga han hopp til litteratur og ga ut sin første roman, syv synåler. I dette intervju Han forteller oss om henne og mange andre saker. Jeg takker deg veldig for tiden din.

Lucía Chacón - Intervju

• LITERATURSTRØM: Din nye roman er syv synåler. Hva forteller du oss om det og hvor kom ideen fra?

LUCIA CHACÓN: Jeg har alltid ønsket å skrive en roman som ville hjelpe meg å fange noen familiehistorier at han ville at de skulle bli for alltid. I tillegg var jeg veldig interessert i å snakke om temaer som på nittitallet ikke hadde noe navn eller vanligvis ikke ble snakket om, som f.eks. sorority, The kvinnelig myndighetden psykisk helse, The mobbing arbeidskraft... 

På grunn av arbeidet mitt som skaper av digitalt innhold, var det mest naturlige å gjøre det i en setting som var kjent for meg og som jeg beveget meg komfortabelt gjennom. Det er derfor handlingen i romanen foregår i en syverkstedhvor vennene mine møtes syv kvinnelige hovedroller. De er alle veldig forskjellige kvinner fra hverandre, og det gjør at leserne identifiserer seg med noen av de opplevelser de deler eller med sine egne vitale øyeblikk. Under sine sy-ettermiddager i Madrid i 1991 avslører de for oss episoder av livet hans og skape bånd av dypt vennskap mellom dem.

• AL: Kan du huske noen av dine første lesninger? Og den første historien du skrev?

CL: Min mor leste historier til meg på engelsk fra en veldig ung alder. Hans søster sendte dem til oss fra England. Fra de første årene husker jeg eventyrene til Noddy. Da jeg allerede leste, likte jeg bøkene til De fem og puck. Mellom vennene lånte vi dem ut til hverandre. Jeg husker ikke den første historien jeg skrev, men jeg husker første gang jeg de publiserte en novelle til meg i en avis. Det var i anledning Coca-Cola Awards, i Dagbok 16, tilbake på året 1982.

• AL: En hodeskribent? Du kan velge mer enn ett og fra alle epoker. 

CL: Almudena Grandes, uten å nøle. For å fremheve noen flere: Eduardo Mendoza plassholderbilde, lette gabas, Maria Dueñas, Juan Jose Millás, Rose Montero, Máximo Huerta... Han etterlot meg sikkert noen.

• AL: Hvilken karakter i en bok hadde du likt å møte og skape? 

CL: Romvesenet som lette etter Gurb av Barcelona. Jeg tror humoren vår er lik og vi ville ha ledd mye sammen. Jeg skulle gjerne lage claire randal av sagaen Outlander av Diana Gabaldon. Jeg synes han er en fascinerende karakter.

Skikker og lesninger

• AL: Noen spesielle vaner eller vaner når det gjelder skriving eller lesing? 

LC: Jeg trenger absolutt stillhet for begge aktivitetene. Det er vanskelig for meg å konsentrere meg, og det er derfor jeg prøver å isolere meg så mye som mulig, spesielt når jeg skriver.

• AL: Og ditt foretrukne sted og tid til å gjøre det? 

LC: Jeg skriver hjemme i en rom som jeg har aktivert for det. Fra bordet mitt har jeg en veldig fin utsikt og det er alltid inspirerende. Når som helst er bra for å skrive, selv om jeg tror det ettermiddag de passer meg bedre. Selvfølgelig alltid ledsaget av en kopp TE.

• AL: Er det andre sjangre du liker? 

LC: Jeg foretrekker skjønnlitterære romaner. 

Lese- og publiseringslandskap

• AL: Hva leser du nå? Og å skrive?

CL: slutten av festen av Nagore Suarez, en thriller som overrasker meg. Jeg er fordypet i skriver min andre roman, hvilket saltvil etter sommeren og er videreføring av de første, men uavhengige av hverandre. Livet går videre på syakademiet, karakterene har utviklet seg, og det er mange nye historier og karakterer som jeg håper vil fenge leserne mine. 

• AL: Hvordan tror du forlagsscenen er og hva bestemte deg for å prøve å publisere?

LC: Jeg er en nettopp kommet og jeg kan ikke si at jeg fortsatt har en visjon om publiseringsscenen for å gi deg en fast mening. Jeg elsker å lære og oppdage ins og outs i sektoren og fra det lille jeg vet om det, så langt må jeg si at antallet titler som utgis hvert år er fascinerende. Det er en utfordring for enhver forfatter, og jeg liker utfordringer. Derfor nølte jeg ikke når muligheten for å gi ut romanen dukket opp.

• AL: Er kriseøyeblikket vi opplever vanskelig for deg, eller vil du kunne beholde noe positivt for fremtidige historier?

LC: Hvis verden var perfekt, ville vi kanskje ikke hatt grunner til å skape andre. Jeg er optimistisk av natur og jeg ser alltid etter den gode siden av ting. Det ville vært trist om vi ikke klarte å finne noe positivt i alt som skjer med oss. Jeg tror det er grunnlaget for læring og vi vokser bare ved å lære.