Hva er strukturen til en sonett?

Sonetten er en av de mest kjente og ærede formene for lyrisk poesi, med århundrer med historie og en dyp innflytelse på litteratur rundt om i verden. Denne poetiske strukturen, som oppsto i Italia under renessansen, er preget av sin formelle kompleksitet og dens evne til å overføre følelser på relativt kort plass.

Gjennom årene, Sonetten har blitt brukt av noen av de mest fremtredende dikterne innen dette håndverket, fra Petrarch til Shakespeare, og beholder sin popularitet. Strukturelt sett består disse komposisjonene av 14 vers av hovedkunst på 11 stavelser hver. De er fordelt i 4 strofer med konsonantrim, de to første av 4 vers, og resten av 3.

Sonettens historiske kontekst

Sonetten Den har sine røtter på Sicilia og ble popularisert av poeten Petrarch på 1300-tallet. Ordet det utmerker seg med kommer fra den gamle franske "sonet", diminutiv av "sønn". Senere ble dette adoptert av den provençalske "sonetten" og den italienske "sonetten". Etymologisk sett ville dens betydning være noe sånt som "liten sang" eller "liten sang."

Selv om denne typen komposisjon har sin opprinnelse i Italia, med eksponenter som maestroen Dante Alighieri, ble strukturen tilpasset og spredt over hele Europa, spesielt i Spania og England. I disse landene, forfattere som Garcilaso de la Vega og William Shakespeare De brukte det med stor fortjeneste.

Grunnleggende egenskaper ved en sonett

Den klassiske sonetten består av 14 vers fordelt på to kvad — dvs. strofer av fire vers av stor kunst— og to trillinger —det vil si strofer av tre vers av stor kunst—. Alle understrukturer er hendecasyllabiske, selv om rimskjemaet kan variere. Deretter vil vi forklare dens egenskaper.

Cuartetos

De åtte versene i de to innledende kvartettene til en sonett De presenterer vanligvis hovedtemaet i diktet — hos dem er ideen, følelsen til forfatteren, utviklet. Disse kvartettene har et rimskjema som kan variere, men det vanligste er ABBA ABBA.

Ejemplo

1 kvartett av sonett XXIII (Garcilaso de la Vega)

«Mens av rose og lilje

fargen vises i bevegelsen din,

og at ditt ivrige, ærlige blikk,

"tenner hjertet og holder det tilbake"

Trillinger

De seks versene av de to gjenværende terctene fungerer vanligvis som konklusjonen eller den endelige refleksjonen av diktet.. I denne delen utvikler poeten en vending i argumentasjonen eller uttrykker en resolusjon. Rimskjemaet til trillinger kan variere mer enn det for quatrains, men de vanligste er CDE CDE eller CDC DCD.

Ejemplo

1 tredjedel av Vinteren (Rubén Darío)

«Med sine subtile filtre invaderer en søt drøm henne;

Jeg går inn, uten å lage lyd; Jeg forlater min grå frakk;

"Jeg skal kysse ansiktet ditt, rosenrødt og smigrende."

Hva er strukturen til en sonett?

For å forstå denne delen, er det nødvendig å være klar over delene som utgjør den og visse konsepter. Dette er noen av begrepene som er knyttet til sonetten:

store kunstvers

Versene som har 9 eller flere metriske stavelser. Dette identifiseres gjennom store bokstaver i alfabetisk rekkefølge - for eksempel: et "ABBA"-vers.

Når det gjelder sistnevnte, Det er nødvendig å huske på at figuren til den italienske sonetten eksisterer, som er en moll kunstsonnett, nærmere bestemt åttestavelsesvers. Denne formen rimer som følger: abab abab cdc dcd.

Eksempel på en sonett:

Fragment av "Another Abel", av Juan Ortiz

«Da forlovet jeg meg og ga etter

til kondisjoneringsenheten

uten mål. fra meg sa jeg

hva en klok elsker gir,

langt utover ja

på høy skala; en diamant

polert var i alt: jeg var

Virgil, jeg var også Dante.

Jeg oppfylte det gitte tiltaket,

ingen feil ble funnet hos meg,

heller ikke i den intrikate bønnen

nedsenket i lagunen

—på ryggen, alene—, ikke engang i hver

Jeg ber til Gud under månen.

Rima

Som forklart i tidligere avsnitt, Rimet i sonetten kombinerer avslutningene på versene fra den understrekede stavelsen. En veldig vanlig måte å organisere verskombinasjoner på er bokstavene i alfabetet i rekkefølge. Disse gjør det lettere for oss å vite hvilke vers som rimer på hverandre. For eksempel: en "ABBA"-strofe viser at det første verset skal kombineres med det fjerde og det andre med det tredje.

Strukturen til en sonett

Beregninger

Hvert av versene i en sonett må være hendecasyllable, det vil si at det må bestå av 11 metriske stavelser.

strofer

To kvartetter og to trillinger.

Rima

ABBA – ABBA – CDC – CDC.

MERK

Det er nødvendig å huske at sonetter på spansk kan presentere varianter på rim. Blant de vanligste er: CDE – CDE eller CDE – DCE.

Polymetriske sonetter

Det viser til sonetter med poetiske komposisjoner som De opprettholder en fri metrisk struktur, tilpasser seg forfatterens smak. Rubén Darío var kjent for å benytte seg av dem, og han viste dem ved flere anledninger. Blant diktene hans av denne stilen, skiller hans kombinasjoner av hendecastavelser med heptastavelser seg ut.

Innhold og temaer for sonetten

Selv om sonetten har en veldig streng struktur, er den et perfekt redskap for å uttrykke menneskelige følelser. Tradisjonelt, Dette har blitt brukt til å uttrykke temaer som kjærlighet, død, skjønnhet, tidens gang og filosofisk refleksjon.

Gapet mellom kvartetter og trillinger fungerer ofte som et vendepunkt, hvor tonen eller retningen i diktet kan endre seg.

Sonettens betydning i litteraturen

Ettersom århundrene gikk, Sonetten har vært et nøkkelmedium for å uttrykke intense tanker og følelser.. Dens presise struktur lar poeter organisere ideene sine på en klar og ryddig måte, mens musikaliteten i de hendecasyllabiske versene skaper en fengslende melodi.

I spansk litteratur, poeter som Garcilaso de la Vega, Luis de Góngora og Francisco de Quevedo brukte sonetten for å uttrykke kompleksiteten til hele den menneskelige opplevelsen. I engelsk litteratur løftet forfattere som William Shakespeare sonetten til nye høyder, og utforsket naturen og konflikten mellom begjær og fornuft.

I dag, Sonetten er fortsatt en populær form blant samtidige poeter som søker å utforske klassiske temaer eller eksperimentere med deres strukturer.

Tre eksempler på sonetter av store forfattere

Til greven av Niebla (Lope de Vega)

Det ømme barnet, den nye kristne Isak

i sanden til Tarifa titt

den beste faren, med fromt sinne

lojalitet og kjærlighet kjemper forgjeves;

heve dolken i den fryktede hånden,

strålende seire, uredd kaster han,

Solen blender, Roma er født, kjærligheten sukker,

Spania triumferer, afrikaneren blir stille.

Italia senket pannen, og fra hans

Han tok fra Torcato laurbæret i gull og bronse,

fordi ingen Ser Guzmán skryter.

Og berømmelse, begynnelsen på din,

Guzmán den gode skriver, er da

blodblekk og pennekniven.

Sonett XXXV (Garcilaso de la Vega)

Mario, den utakknemlige kjærligheten, som et vitne

av min rene tro og min store fasthet,

bruker sin sjofele natur på meg,

som er å forårsake mer fornærmelse til de mest vennlige;

er redd for at hvis jeg skriver eller sier

hans tilstand, jeg fornekter hans storhet;

Hans styrke er ikke nok for mitt kors

Han har tvunget hånden til min fiende.

Og så, i den delen hvor høyre hånd

styrer og i den som erklærer

sjelens begreper, ble jeg såret.

Men jeg vil gjøre denne krenkelsen kjære

koste lovbryteren, siden jeg er frisk,

fri, desperat og fornærmet.

Sonett 3: Se deg i speilet og fortell ansiktet ditt (William Shakespeare)

Spansk versjon

Fortell ansiktet du ser når du ser deg i speilet,

at det er på tide for ham å modellere en annen,

Vel, hvis den er frisk, fornyer du ikke nå,

du skal nekte verden og en mor deres herlighet.

Hvor er det en skjønnhet, med en jomfruelig livmor,

hvem forakter kultiveringen av din ekteskapelige handling?

Eller hvor finnes galningen, som ønsker å være graven,

av egenkjærlighet og å unngå avkom?

Din mors speil, det bare ved å se på deg

Det fremkaller den søte april, som var på våren.

Så gjennom din tids vinduer vil du kunne se,

din gylne gave, til tross for dine tusen rynker.

Men hvis du bor alene, for ikke å legge igjen et minne,

Dø sølibat og la figuren din dø med deg.

Tre eksempler på originale sonetter

"Jeg har vært en heldig mann", av Juan Ortiz

(borgiske sonetter)

I

Jeg har ikke vært noe mer enn en veldig heldig mann.

Hva ville talenter vært verdt?

som jeg har utviklet hvis hendelsene

ville terninger ha ført meg til døden?

Det er flaks, ja, jeg vil si mye.

Det er ingen applauderende fortjeneste for meg

mer enn å ha stått opp og sagt "Ja"

til hver bedrift funnet, til hver kamp.

Hva alle med stor hell ville gjort

hvis de hadde presentert ham størrelse

mulighet: uten brukket bein,

uten et tilbakeslag større enn dagens

hver dag... det var ingen mangel på kaffe eller stokk,

heller ikke av en matriark den hengivne kjærligheten.

II

Saltenes flaks med sine kyster

av legendariske myter, konkylier,

av måker, suler og bølger

å vaske føttene med frøene.

En horisont for å forlate når det var,

da prøvelsene ble veldig bitre,

og det samme ble regnet med rosenkransene

velsignet av de gamle kvinnene i ventetiden.

Barn venter på havet og dets kamp,

bønner for å løfte skipsvrakene,

å kalle blåskjell og botuto,

bønn til den som gir alt av seg selv,

stemme som reparerer, beroliger og kausjonerer båten

og trøster ropet av all sorg.

III

Heldig som tar imot meg fisker,

For det første på den enestående øya

som det synges og resiteres så mye av

hvor enn utstrålingen bor.

Hvis jeg hadde dyrket meg selv med spydet,

kroken, støpenettet og garnene,

og stol på at "Mijo, du kan gjøre det"

av min hellige herlighet og hans sterke oppvekst.

Heldig, hvis det ikke er en annen avdød

plutselig i de mørke krokene

knivstukket i ryggen skadet...

kort lys for å leve det du ville

og ta lett på høydene

før du sover den vanlige glemselen.

"Obligatorisk polymat", av Juan Ortiz

(borgiske sonetter)

I

Jeg innrømmer å ha blitt revet med

for dette merkelige livet og dets sjanser,

det for å overvinne sine hav

Jeg gikk fra en jobb til en annen i prosessen.

Men før min forvandling,

før du beveger deg mellom alterne,

Jeg sluttet på disse eksemplariske verkene

at de ville gå inn for mitt verdige arbeid.

Jeg var ikke en av mengden, jeg kunne ikke,

fordi brødet var avhengig av mitt arbeid

for huset, drep smerten

av knasing av tarmene; var en annen Adam

overlatt til skjebnen fra dag til dag,

og slik har jeg levd: mellom ett ønske og et annet.

II

Salige er de som insisterer

alltid på en eneste viktig vei,

hvilken skjebne beordret meg

Det var annerledes: å være en av dem som kler seg

etter vinden, av de som lever

i henhold til øyeblikkets sult; trett

noen ganger benekter jeg det ikke, andre ganger: guddommelig;

Men jeg var aldri en av dem som angrep,

av dem som ødelegger for å skinne,

min tur var i tråd med tjenestene,

med den høyeste standarden for levering

det beste av meg; Jeg var uvitende om lastene,

bortsett fra, uunngåelig, når du elsker:

dens brede himmel og bunnløse stup.

III

I går resiterte Lauro,

Albéniz, Bach, Tárrega, Díaz, Riera,

og i forgårs var det et fingernem beist

med edle metaller, en kentaur.

Det tok ikke lang tid, og han var allerede en Minotaur

å se bålet med svart blekk brenne

i en labyrint i vers og saltlake

under begravelsen til tegnet taurus.

Lenger tilbake i årene, en hest

på et landskap i chiaroscuro-krigen,

og selv om jeg noen ganger kommer tilbake, finner jeg meg ikke lenger,

Det er ikke mulig for meg å returnere full, ren,

Klemmen tillater ikke meg, callus,

tekstene, livet, neste vegg.

"Dimorphism", av Juan Ortiz

(Borgian sonett)

Mange ganger satt jeg ved siden av Judas,

mange andre, jeg var den som solgte Kristus,

og selv om handlingene mine ikke var planlagt,

Det knuser sjelen å kjenne seg selv, uten tvil,

og forstå visse grove sannheter:

det er Kain og Abel i en klar kropp

for det forferdelige. Og selv om det er sett

heldigvis, noen deler er nakne:

redselen ved å stole på det samme

å se meg selv inni den andre,

og håper på det gode og kjenner det onde

og dens omfattende fremtredende plass

i historien til denne saltslekten

med liten tilgang til himmelen og en vid avgrunn.