Forfatteren fra Álava Toti Martinez de Lezea Han vender tilbake til bokhandlene med en ny tittel som skiller seg fra hans vanlige lange romaner for å fordype seg fullt ut i NovelleI sin nye bok, StemmerForfatteren gjenoppfinner essensen av noveller, et format som, som hun selv erkjenner, begeistrer henne, selv om det ikke er det feltet hun har vært mest produktiv innen gjennom hele karrieren.
Denne gangen er den også mye leste historisk forteller har valgt å samle femten uavhengige historier som spenner over ulike epoker, omgivelser og følsomheter. Kjærlighet, humor, ensomhet, ambisjon, familieminner og sosiale konflikter flettes sammen i et verk der hver tekst oppfattes som et lite, autonomt stykke, men med ambisjonene og kompleksiteten til en potensielt kondensert roman.
En novellesamling som kan inneholde femten romaner
En Stemmersom også er tilgjengelig i bokhandlere på baskisk under tittelen Ahotsak, bringer Toti Martínez de Lezea sammen femten noveller men med svært utviklede plott. Forfatteren insisterer på at hver av dem «kunne blitt en roman», siden historiene presenteres med dybde i handlingen, komplekse karakterer og svært definerte kontekster.
Verket fremstår nok en gang i hendene på det baskiske forlaget EreinForfatteren har samarbeidet eksklusivt med dette forlaget i rundt to tiår. En av grunnene til denne lojaliteten, forklarer hun, er muligheten til å publisere samtidig på spansk og baskisk, noe hun anser som uvanlig i forlagsverdenen og som hun spesielt verdsetter på grunn av tilknytningen til baskisk kultur.
Bokens utgangspunkt var en periode forfatteren gikk gjennom en vanskelig personlig tid Og han var ikke i humør til å gi seg i kast med en ny lang roman. Han utnyttet det faktum at han allerede hadde skrevet to noveller, gjemt bort i en skuff og ventet på å bli publisert, og bestemte seg for å fortsette ned den veien og fullføre de resterende tretten historiene for å danne det nåværende bindet.
Martínez de Lezea erkjenner det Han liker å skrive noveller mer enn lange romaner.Selv om markedet ikke alltid samarbeider, ifølge henne, merker hun likevel en økende interesse for denne typen lesing, kanskje fordi mange foretrekker intense historier som kan leses på kortere tid, tilpasset dagens hektiske livsstil.
Etter hans mening krever historien en spesielt raffinert skrivestil: Du må kondensere det samme som i en roman, men med færre ord.uten å ofre atmosfæren eller dybden i karakterene. Derfor anser han boken som en profesjonell utfordring, nesten en prøve på håndverket sitt for å se hvor langt han kan komme med dette formatet.
Tidslinjer som spenner fra det 10. til det 22. århundre
Historiene om Stemmer er utplassert langs et bredt tidsromfra det 10. århundre til et hypotetisk 22. århundre. Denne variasjonen av epoker lar forfatteren bevege seg med letthet gjennom territorier hun kjenner godt, som for eksempel Middelalderen eller borgerkrigen, men også for å utforske mer samtidige og fremtidige scenarier.
Blant historiene med historisk bakgrunn dukker det opp «Kamila»Bokens åpningstekst, som foregår i Sancho av Navarras tid, forteller historien om en muslimsk kvinne som blir anklaget for å ha ligget med kristne, jøder og andre muslimske medmennesker, men i virkeligheten ble hun misbrukt av dem alle. Historien fremhever dobbeltmoralen og den religiøse og kjønnsmessige ulikheten, siden hun er den som blir dømt, til tross for at hun har vært offer for misbruket.
En annen historisk beretning fokuserer på en machete bevart i kirken San Miguel i Vitoria-GasteizVåpenet som gir navn til det velkjente torget i hovedstaden i Álava. Før dette våpenet sverget representantene å opprettholde lovene, noe som fungerer som et utgangspunkt for å håndtere de politiske og sosiale spenningene i tiden, midt i krisen forårsaket av Svartedauden.
Forfatteren inkluderer også en litterær gjenskaping av bombingen av DurangoMartínez de Lezea, som han anser som en urettferdig overskygget episode sammenlignet med det mye mer kjente angrepet på Guernica, forteller om hvordan nazifly jevnet den biskayaanske byen med jorden under borgerkrigen, uker før bombingen som Picasso udødeliggjorde i sitt berømte maleri. Martínez de Lezea fremhever dermed et sår i baskisk hukommelse som etter hans mening har blitt henvist til bakgrunnen i den kollektive fantasien.
Ved siden av disse historiske landskapene inkluderer boken handlinger nærmere nåtiden og til og med fremtiden. I tekster som «Programmøren»For eksempel tar forfatteren opp den moderne besettelsen av teknologi og skjermer, og viser hvordan digital avhengighet kan kolonisere hverdagen til nærmest vanvittige ytterpunkter. Det finnes også historier som ser mot et fremtidig 22. århundre, hvor forfatteren spekulerer i de sosiale og personlige forandringene som fremskritt kan bringe.
Kvinner, familieminner og feminisme i «Stemmer»
Mange av historiene inneholder... kvinnelige karakterer med svært forskjellige profilerForfatteren forklarer dette enkelt: hun forstår bedre hva det vil si å være kvinne, og føler seg derfor mer komfortabel med å gi stemme til disse opplevelsene. Dette betyr ikke at menn er henvist, men tilstedeværelsen av sterke, motstridende eller sårbare kvinner er spesielt bemerkelsesverdig.
En av de mest personlig ladede tekstene er dedikert til mor til forfatteren, Julia García Martínez de Albéniz, den første kvinnen som vant det spanske mesterskapet i 100 meter fristil for kvinner i 1945. Denne historien, med tittelen «Svømmeren», foregår i krigsårene og etterkrigstiden og rekonstruerer karrieren til en idrettsutøver som svømte, trente og reiste med menn i en tid da samfunnet ikke så på denne typen oppførsel.
Forfatteren forteller hvordan moren hennes bar badedrakter uten skjørt som klamret seg til kroppen Da hun kom ut av vannet, pleide hun å gjøre noe som kolliderte med de rådende normene, som krevde knelange skjørt og separate svømmetider for menn og kvinner. I Vitoria-Gasteiz, minnes hun, var kritikken hun møtte hard, men dette hindret henne ikke i å fortsette å konkurrere og forsvare sin rett til å utøve sporten hun elsket.
Selv om Toti Martínez de Lezea erkjenner det unngå å skrive om din egen familie For å unngå å bli for involvert har hun gjort et unntak denne gangen. Hun anser moren sin som en av kvinnene hun har beundret mest i livet sitt, og ser i historien sin et tydelig eksempel på det vi i dag ville kalt feminisme: å kjempe for å nyte de samme mulighetene som menn og for å kunne utvikle et kall uten å gi opp sin egen identitet.
Utover familiesfæren inkluderer boken andre kvinners historier om å kjempe for å klare seg i fiendtlige sammenhenger: unge kvinner som konfronterer den religiøse moralens rigiditet, Kvinner arret av heksejakten Og den inkvisitoriske paranoiaen, karakterer som forlater nesten alt for suksess og oppdager ensomhet på den andre siden av triumfen, eller anonyme skikkelser som i stillhet opprettholder hverdagen. Alle bidrar til et kollektivt portrett av den kvinnelige erfaringen gjennom århundrene.
Samtidsfortellinger: teknologi, makt og ønsket om sosial fremgang
I mer moderne termer, Stemmer Den fordyper seg i problemstillinger som gir særlig gjenklang i Det spanske og europeiske samfunnet i dagI historien «Programmøren» skildrer forfatteren for eksempel livet til en person som er oppslukt av den digitale verden og ikke klarer å koble seg fra enheter og skjermer. Gjennom denne karakteren presenterer hun en kritikk av såkalt «teknologisk blindhet», den avhengigheten som til tider hindrer oss i å se utover det umiddelbare.
Andre historier tar en pause kl. spenninger rundt makt, penger og berømmelseDet finnes historier om par som krangler om kontroll og offentlig anerkjennelse, historier om unge mennesker hvis forhold ender tragisk, plott om kampen for sosial fremgang for enhver pris, og episoder der grådighet visker ut grensen mellom rimelig ambisjon og besettelse.
Forfatteren viker ikke unna humor, men bruker den forsiktig for å unngå å trivialisere emnet. Mange passasjer er gjennomsyret av ironi og komiske blunk Disse teknikkene lindrer narrativ spenning uten å miste alvoret i de underliggende temaene av syne. Resultatet er en serie historier som kan leses raskt, men som gir et varig inntrykk, og som oppmuntrer til refleksjon over menneskelig atferd, maktdynamikk og motsetningene i det moderne liv.
Boken inneholder også karakterer som emigrerer, som for eksempel en indianer som lever eventyr langt hjemmefraHun er et symbol på så mange mennesker som forlot sine europeiske landsbyer på jakt etter en bedre fremtid. Hennes erfaringer tjener til å utforske nostalgi, kultursjokk og forventninger – problemer som fortsatt er svært tilstede i et Europa preget av migrasjon.
Hverdagslivet, spesielt for mange kvinner som forsørger familier og har jobber med lite anerkjennelse, fremstår som en sammenhengende rød tråd. Gjennom disse historiene fokuserer Martínez de Lezea på tilsynelatende små realiteter men svært hyppige, som ofte forblir utenfor de store historiske og politiske fortellingene.
Myter, Bibelen og nytolkninger fra et kjønnsperspektiv
Bokens siste historie foreslår en slags fabel om opprinnelsen til den første kvinnen, der forfatteren går i dialog med bibelske tekster og mystiske tradisjoner. Den starter med ideen om at den i Bibelens originalspråk ikke snakker om skapelsen «av mennesket», men om «menneske», og derfra fordyper den seg i tolkningene av jødisk kabbala.
Denne tradisjonen nevner Lilith som den første kvinnen skapt sammen med AdamEn skikkelse som gjør opprør mot underkastelse og ender opp med å bli forvist, symbolsk forvandlet til «alle heksers mor». Forfatteren gjenopptar denne myten for å reflektere over kvinnelig uavhengighet, marginaliseringen av de som ikke aksepterer etablerte roller, og den kulturelle konstruksjonen av ulydighet.
Historien beveger seg til Eva fra Genesis til i dagVed å leke med kontrastene mellom klassiske religiøse fortellinger og samtidige bekymringer, knytter boken bibelske bilder til aktuelle debatter i Europa, som likestilling mellom kjønnene, innflytelsen av religiøs tradisjon på dagliglivet og nytolkning av myter fra mer inkluderende perspektiver.
Martínez de Lezea presiserer at hun først og fremst skriver om kvinner «fordi det er det hun vet» og om baskere «fordi det er den hun er», og inntar et lokalisert perspektiv med universell resonans. Gjennom karakterene sine gjenoppdager hun symboler, legender og historiske passasjer som har formet vestlig kultur, og foreslår alternative og mer åpne lesninger.
Denne kombinasjonen av religiøse, historiske og hverdagslige elementer gir helheten en symbolsk dimensjon som utfyller historienes handling uten å gjøre boken til et essay. Alt er strukturert gjennom fiksjon, slik at leseren kan tilnærme seg disse problemstillingene uten å trenge noen forkunnskaper.
Håndverk, fantasi og en forpliktelse til novellen
Gjennom hele presentasjonen av StemmerForfatteren insisterer på én idé: Skriving er et håndverkÅ endre epoker, karakterer og omgivelser i hver historie krever, sier han, en blanding av disiplin og fantasi. Dette konstante skiftet i kontekst er en del av hans forståelse av litterært arbeid, utover bare øyeblikkelig inspirasjon.
I denne forbindelse understreker redaktøren JA Iturri, fra Erein, Martínez de Lezeas evne til å overraskelse med nye historier og hans talent for å gjenskape den klassiske ånden i novellen. Etter hans mening er tekstene til Stemmer De er som «femten miniromaner» der forfatteren viser den samme narrative kraften som i hennes lengre verker, men tilpasset en annen skala.
Forfatteren erkjenner at historien kan bedømmes ut fra hardere enn romanenNettopp på grunn av denne konsentrasjonen av elementer på bare noen få sider. I en roman, påpeker han, er det rom for å dvele ved detaljerte beskrivelser av landskap og situasjoner; i en novelle, derimot, må man komme til poenget uten å ofre atmosfæren, noe som krever ekstrem omhu i valget av hver setning.
Selv om publikum har vist en viss preferanse for romaner i årevis, oppfatter Martínez de Lezea en endring i trend blant lesernesom setter pris på å finne intense historier som kan leses i kortere intervaller. I denne sammenhengen er deres engasjement for noveller ikke bare personlig, men også en respons på nye leseformer som etablerer seg i Spania og andre europeiske land.
med Stemmer og den baskiske versjonen AhotsakToti Martínez de Lezea legger til et nytt kapittel i en karriere preget av historisk fortelling og fokus på å bevare minnet om omgivelsene sine. Boken samler Femten historier som beveger seg mellom fortid og fremtid, med en klar fellesnevner: utforskningen av livene til vanlige og ekstraordinære mennesker, spesielt kvinner, som møter tiden sin med humor, mot og svært menneskelige motsetninger.
